Bygd isolert siden i går – alle veier vasket bort i flom

DRAMATISK: Alle veiene inn til Kirkesdal i Troms er vasket vekk av flommen som herjet i området i går. Her fra en av hovedveiene gjennom bygden. Foto: Kjetil Nordmo(VG Nett) Innbyggerne i den lille bygden Kirkesdalen i Målselv kommune er fortsatt helt isolert etter at flommen i Troms oversvømte veier og raserte bruer lørdag.

Lørdag førte store regnmengder og smeltevann fra Sverige til at flere elver i Troms gikk over sine bredder. Kirkesdalen, en bygd med i overkant av 100 innbyggere, har vært totalt isolert siden i går, og flere av innbyggerne har blitt fraktet vekk med redningshelikopter det siste døgnet.

Frank Evenstad bor i Kirkesdalen, men ble i går kveld evakuert.

- Jeg har snakket med noen av de andre som er isolert, og de er opptatt av å gjøre det beste ut av det. Nesten alle veier er tatt av flommen, så det er ingen mulighet til å komme seg vekk selv, sier Evenstad til VG Nett.

Ble hentet med helikopter

Evenstad ble evakuert fra bygda lørdag kveld med redningshelikopter sammen med ektefellen Eva Lund Evenstad. De to befinner seg nå på campingplassen på Dyrøy. Der planlegger de å bli til veiene til Kirkesdalen er åpnet.

- Vi kunne dratt hjem, men det er ingen hensikt i det. Da blir vi sittende isolert. Vi har ikke drikkevann og kommer oss ikke noen steder.

Han forteller at det hovedsakelig er skader på bygninger og dyrket mark som preger Kirkesdalen søndag formiddag.

- Det er forferdelig, men det er når vannet trekker seg tilbake at man får dannet seg et inntrykk av skadene, sier Evenstad.

Han sier videre at opprydningsarbeidet vil bære preg av de store mengdene gjørmevann som har vasket vekk alt av hovedveier og gårdsveier.

Vannmassene på vei tilbake

Thomas Skaugen, vakthavede hydrolog i Norges vassdrag- og energidirektorat, sier til VG Nett søndag ettermiddag at flommen er på vei tilbake.

- Flommen har akkurat kulminert, det vil si at den er på vei tilbake, sier han.

Søndag ettermiddag er det lett nedbør, men også opphold noen steder i Troms, der flommen har herjet som verst det siste døgnet.

- Vi er litt usikre på hvor mye det har regnet, men tror dette er godt over en femtiårsflom, sier Skaugen.

Hydrologen sier det vil variere litt hvor lang tid det vil da før vannmassene trekker seg tilbake, avhengig av hvilke områder som drenerer vannet raskest.

En femtiårsflom måles ut fra de to høyeste vannføringene på et utvalgt sted i løpet av en hundreårsperiode. Vannføringen måles hvert år, men det er den laveste av de to høyeste som definerer hva som regnes som en femtiårsflom.

Politiet: – Har kontroll

Politiet opplyser til VG Nett søndag morgen at de har kontroll over situasjonen etter flommen som har rammet kommunene Bardø, Målselv og Storfjord.

- Vi har kontroll på situasjonen i forhold til mennesker og dyr, men det er store materielle skader, sier operasjonsleder i Troms politidistrikt, Øyvind Gundersen, til VG Nett søndag morgen.

Gundersen sier i likhet med Evenstad at det er veinettet og bygninger, i tillegg til store områder dyrket mark, som har fått de største skadene.

- Vi regner med at det er høy vannstand, men vi regner med at dersom nedbøren avtar, vil også det roe seg litt.

Akutt fase over

I går ble blant annet et eldre ektepar evakuert fra hjemmet sitt med helikopter i Kirkesdalen.

- Vi fortsetter å vurdere situasjonen fortløpende, men vi regner med at behovet for akutt redningsinnsats nå er over, sier Gundersen.

- Nå er det kommunene som skal sørge for evakueringen.

Må vente på vannet

Ordfører i Målselv kommune, Helene Rognli, sier til VG Nett at det er lite å gjøre før vannet begynner å trekke seg tilbake, annet enn å forsøke å få overblikk over situasjonen og evakuere dem som eventuelt måtte trenge det.

- Vi har sammen med politiet vært i kontakt med de aller fleste. Det var to eldre mennesker som måtte evakueres med redningshelikopter, men bortsett fra det har vi en god følelse på at alle har det bra.

Hun legger til at det ikke er noen som kan ha det fullstendig greit når de ser ut av vinduet og ser eiendommen sin under vann.

- Vi var ute til sent på natt i går, og må nå vente på at vannet siver litt vekk, før vi kan sette oss ned og planlegge nøye hva vi gjør videre, sier hun.

- Særlig i Kirkesdalen er vi helt avhengige av at naturen hjelper oss, og at vannet synker igjen, fortsetter ordføreren.

Hentet fra: vg.no

Odd Kalsnes

Drapstiltalt Peter Mangs uinteressert i egen rettssak

Rettssaken mot Peter Mangs går mot slutten. 40-åringen som er tiltalt for en lang rekke drap og drapsforsøk i sørsvenske Malmö, er tilsynelatende helt uinteressert i det som skjer i retten.

Mandag innleder aktoratet sin prosedyre, og så er det forsvarernes tur. Deretter skal retten avgjøre om det er bevist at Mangs drepte tre mennesker og forsøkte å drepe 24 andre mellom 2003 og 2010 – og hva slags straff han i så fall skal dømmes til.

Mangs har bare sagt seg skyldig i skadeverk, et forholdsvis ubetydelig punkt i tiltalen mot ham.

Men i løpet av det halvannet året som har gått siden han ble pågrepet, har han endret seg fra en frittalende og forholdsvis medgjørlig 38-åring til en lukket og nærmest stum 40-åring.

Annen person

I rettssalen har han gjerne sittet med fingrer i ørene og lest i ei bok om mental trening mens han har nippet til en flaske saft. Videoopptak fra politiavhør av Mangs viser til å begynne med en helt annen person, som snakker i vei om våpen og sin egen våpeninteresse.

Men etter hvert blir han stadig mer ettertenksom, fåmælt og tydelig lei av folkene som avhører ham. Han sier flere ganger at han «vil avvente videre resultater fra etterforskningen», skriver nyhetsbyrået TT.

- Han tilpasser ofte sin egen historie til det han får vite i avhørene, sier sjefaktor Solveig Wollstad.

Det gjelder blant annet i spørsmålet om flere løp til skytevåpen som han skal ha lånt ut til andre.

Lånte ut løp?

I begynnelsen av tiden etter varetektsfengslingen i november 2010 hevdet Mangs at han aldri lånte ut noen slike løp. Men da han forsto at han ikke hadde vært avlyttet, begynte han å påstå at han hadde latt andre få låne løpene.

- Jeg er stum som en østers når det gjelder spørsmålet om dette løpet var utlånt eller ikke, skal han ha svart på et konkret spørsmål.

Mangs ble pågrepet i 2010 etter at politiet hadde opprettet en spesialenhet i jakten på en serieskytter som skapte frykt i hele Malmö. Med ett unntak hadde alle ofrene innvandrerbakgrunn, og frykten bredte seg i byen etter som stadig nye skyteepisoder fant sted.

I retten har det gått med 23 dager uten at Mangs har bidratt til å gjøre de konkrete forholdene i saken særlig klare.

Nå er rettssaken i Malmö over så snart aktorat og forsvarere har holdt sine prosedyrer. Peter Mangs risikerer en straff på fra 10 til 18 års fengsel hvis han blir funnet skyldig etter den omfattende tiltalen.

Hentet fra: aftenposten.no

Odd Kalsnes

Det nærmeste de vil komme A4, er arkene de tegner på

Dongery-boksen er uten tvil Norges tyngste tegneserieutgivelse.

MEN AT WORK: Dongerykollektivet på et brett, fra venstre: Flu Hartberg, Marius Moalug, Anders Damonso, Sindre W. Goksøyr, Kristoffer Kjølberg og Bendik Kaltenborn. Foto: André Løyning

«Påskuddet for å fordøye tam bjørn var til stede, men Agnete hadde ikke sett i avisa. Hadde hun gjort det, ville hun merket at hun hadde svettet. Det var en grå og tåkete maimorgen og den pengesterke kvinnen sto på åstedet for sitt eget drap.»

DETTE ER IKKE TRYKKFEIL, snarere starten på en helt vanlig leder i fanzina til guttene i tegneseriekollektivet Dongery.

Etter tolv år i den absurde humorens tjeneste har de nå samlet mesteparten av sine påfunn i en eske bestående av to bøker på hele 1456 sider. Det er en ruvende utgivelse rent fysisk, men også innholdsmessig.

For dem som ikke er blodfans eller er pliktoppfyllende forelder til kollektivets medlemmer, vil Dongery-boksen være fullspekket av nytt stoff, for de egenproduserte bladene har hatt minimale opplag.

I tillegg strekker denne dokumentasjonsboksen seg helt tilbake til 1996, da Bendik Kaltenborn og Kristoffer Kjølberg begynte i samme klasse på Manglerud videregående skole.

DET ER NESTEN RØRENDE å se hva de har samlet på fra disse første åra, blant annet Kristoffers «bli kjent»-intervju med Bendik, som umulig kan ha stått til mer enn karakter to.

Da sto det bedre til med tegneferdighetene deres, selv om inspirasjonskildene er tydelige, særlig Kristoffers forkjærlighet for Disney-aktige figurer. I løpet av de neste fire åra blir Dongery-staben supplert med venner de møter på diverse tegne- og kunstskoler: Anders Damonso, Flu Hartberg, Sindre Wexelsen Goksøyr og Marius Molaug.

TIL TROSS FOR ULIKE tegnestiler, kan Dongery-kollektivets påfunn raskt gjenkjennes ved den totale mangelen på logisk stringens og klassisk fortellerkunst. I stedet er fri improvisasjon og null selvsensur estetiske ledestjerner. Animasjonsfilmer, musikk, skulpturer og stunts har vært like selvsagte uttrykksmåter som tegningene.

Dongery-bladene byr på et karakterunivers Disney verdig, men samtidig har de hatt plass til store deler tekstlig galskap, som sitatet over, samt fotonoveller med tilfeldig uvitende ofre de har sakset fra Googles bildesøk.

Denne uhøytidelige tilnærmingsformen til tegneserier har rystet puristene og fått andre til å omfavne alt de har kopiert opp, stiftet sammen og solgt for noen tiere.

FANZINESIDENE HAR BLITT beholdt i boksen, så til tross for de nye, glossy rammene får jeg følelsen av å sitte med originalutgivelsene.

Samtidig har de krydret med fotografier, omtaler og anmeldelser, samt et løpende «chat» nederst på sidene der stripene og påfunnene kommenteres, og noen ganger forklares.

Den er ubarmhjertig nok for det meste trykket i hvitt på sort bunn, men så har jo aldri publikumsfrieri vært Dongerys greie.

SPRØ HUMOR ER derimot Dongerys greie. De får meg ofte til å le uten at jeg skjønner hvorfor, det kan bli framprovosert av snakkeboblen til hundene i en fotocollage eller det stakkarslige ansiktsuttrykket til antihelten Helge.

Andre ting igjen kan være bare ekkelt i mine øyne, eller fullstendig visvas uten mål og mening.

Men samtidig er det akkurat i mangelen på mål og mening Dongerys eksistensgrunnlag ligger.

DE FÅ GANGENE de prøver å fortelle historier mer episk «riktig», eller kommenterer samfunnet, faller humoren bort.

Å lage en teltguide hvor en lett sinna mann gir råd som: «Ikke lag telt av menneskelik. Gribbene vil flokke seg rundt det og vips er det baluba», fungerer derimot enestående.

DONGERY-BOKSEN består av to bind, «Strålende opplegg» er tittelen på den norske boka, mens «Just Sayin’» inneholder alt det engelskspråklige de har laget.

Det er svært få overlappinger; da Dongery dro på tegneseriefestivaler i utlandet, laget de like godt helt nye blader i stedet for å oversette de norske.

Det engelske språket blir like radbrekket som det norske, og det er påtakelig lite interesse for å forklare konseptet på noen som helst måte.

Men stripene i den engelske boka er noe mer forseggjort. Det har nok med lysten til å skaffe seg kontakter på utenlandske festivaler å gjøre, men også fordi disse stripene er nyere, og laget etter at tegnerne har utviklet seg til å bli noen av Norges beste i serieskapere.

DET ER RIKTIGNOK ikke alle i Dongery som tegner like lytefritt, Marius Molaug er vel det mest perifere medlemmet, og hans tegninger har aldri kommet seg forbi strekstadiet, selv om poengene hans ofte er mer poengterte enn de andres.

Anders Damonso bidrar også betraktelig mer på idéplan enn i tegnet form.

At førstnevnte nå er blitt redaktør for bladet «Donald» og sistnevnte er samtidskunstner, viser det helt naturlige spennet i Dongery-miljøet. Her lager man Mikke Mus-pastisjer i det ene øyeblikket og performancekunst-verdige iscenesettelser i det neste.

Hvilke andre serieskapere hadde funnet på å sitte i Tronsmo Bokhandels vindu en hel natt i julebordsesongen for å tegne?

DE FIRE ØVRIGE medlemmene befinner seg godt plassert imellom disse ytterpunktene, og er blitt til noen av de fineste illustratørene og tegnerne vi har.

I boksen får vi se noen av Flus tidligste «Fagprat»-striper, som trykkes her i Dagbladet, og etter min mening er også flere av dem blant de beste.

Kaltenborns strek kan betraktes fra dens prøvende start helt fram til den særegne, vindskeive streken han har i dag og som både New York Times og The New Yorker trykker jevnlig.

Sindre W. Goksøyr og Kristoffer Kjølbergs Lisboa-epos er noe av det mest gjennomførte i boka, komplett med Chris Ware-etterliknende forside, og herlige parallellhistorier.

Dongery-gutta har heller ikke levd i noe vakuum, de har sosialisert seg med tegnere i både inn- og utland og Øystein Runde, Henry Bronken, Jens K. Styve og Waldemar Hepstein er blant annet inne som gjestetegnere.

DERFOR ER DENNE boksen ikke bare en enestående samling av deres egne mesterverk og mindre mesterlige verk, men også et unikt innblikk i 2000-tallets tegneseriemiljø og alternative kultur. Samtidig setter Dongery-boksen unektelig punktum for en æra.

De er alle nå godt over tretti år og har ikke lengre tid eller mulighet til å eksperimentere vilt og hemningsløst uten betaling.

Men det er ingen grunn til å frykte at Dongery-gjengen plutselig vil bli kjedelige menn i dress, for det nærmeste disse gutta noensinne vil komme A4, er arkene de tegner på.

Hentet fra: dagbladet.no

Odd Kalsnes

Heksedomstolen har innført likestilling og tar opp menn

POPULÆR: Danske Lene Kaaberbøl er kjent for et stort antall populære barne- og ungdomsbøker med magisk innhold. De siste årene har hun også begynt å skrive krimromaner for voksne. Foto: SAMLAGETANMELDELSE: Med Skammar-serien og Katriona-serien har danske Lene Kaaberbøl for lengst skrevet seg inn i den yngste fantasyfansens hjerter.

Og med sin nye serie «Villheks» befester hun sin posisjon som proff fantasysnekker.

Kjent mønster

12 år gamle Clara Ask er seriens hovedperson, og første bok følger på sett og vis et kjent mønster for fantastisk barne- og ungdomslitteratur: Ei tilsynelatende normal jente oppdager at hun har spesielle evner, som bringer henne inn i et magisk samfunn hun ikke ante at fantes. Her må hun overvinne farer, kjempe mot urettferdighet og lære å stole på seg selv — og på andre.

Fortellingen er satt til nåtid. Clara har arvet evnene sine fra tanten Isa, som hun begynner å gå på hekseskole hos. Men det antydes tidlig at Clara er noe mer enn en «vanlig» heks, og bokas store skurk – den onde Kimæra – viser spesiell interesse for henne. Slik har hun mer enn ett likhetstrekk med barnefantasyhelt nummer én, Harry Potter.

Feminisme og dyrevern

Men mye tyder på at Kaaberbøl vil noe mer enn å lage nok en magisk spenningshistorie.

For det første er fortellingen sterkt feministisk, i den forstand at alle viktige figurer er kvinner. Heksedomstolen kalles for «ravnemødrene», selv om de med tida har innført likestilling og begynt å ta opp menn.

For det andre finnes et sterkt underliggende budskap om å vise omtanke for naturen. Villheksene tar vare på dyr og fugler og får helt nødvendig hjelp tilbake, som Clara grundig erfarer.

Verken feminismen eller dyrevernbudskapet er spesielt påtrengende, og demper ikke spenningen i boka. Historien er godt og stramt oppbygget, med et knapt språk som gjør den lett å lese, godt oversatt av Øystein Rosse. Vi får vite akkurat så mye som vi trenger, samtidig som vi blir ekstra nysgjerrige og ivrige etter å bli bedre kjent med villheksene i bøkene som kommer.

• Anmeldelsen er basert på bokmålsutgaven av boka, men den kommer også ut på nynorsk med tittelen «Eldprøva».

Hentet fra: dagbladet.no

Odd Kalsnes

God i partier, på det jevne som helhet

FINANSTHRILLER: Tidligere DN-journalist Bjørn Olav Nordahl skriver om gråsonemarked og innsidehandel på børsen. Foto: Rolf M. AagaardGravejournalist Bjørn Olav Nordahl skriver om det han kan best.

ANMELDELSE: «Uro, tenker han. Det er det de beste har. En konstant, nagende uro. Aldri fornøyd, hele tiden ute etter ny info.» Refleksjonen tilhører hvitsnippforbryteren Ove Storefjell, men kunne fungert som diagnose på nesten samtlige karakterer i denne fortellingen, gode som onde, meglere som journalister.

Alle drives av et intenst behov for spenning i tilværelsen og en aldri opphørende jakt etter ny informasjon. Skurkene bruker informasjonen til å berike seg på ulovlige børstransaksjoner. Heltene bruker den i sitt forsøk på å stoppe skurkene.

Ujevn

«Skyggeland» er en klassisk finansthriller, tuftet på den ikke direkte ukjente forestillingen om at det foregår mye i pengemarkedet som vanlige sparere ikke forstår.

Historien om journalistduoen Bjørnar Nergård og Magdalena Mellomstrand, og deres jakt på Even Traa og Ove Storefjell, har blitt en ujevn roman.

I noen partier er den virkelig god. Åpningsscenen har forfatteren åpenbart jobbet mye med, og naturbeskrivelsene fra Nergårds hjemtrakter er vemodige og fulle av fine observasjoner. Andre partier er mer ornamentale i stilen og svekkes av slike formuleringer: «Han humrer lett, ser lekent på henne.»/«Duften fra de franske bakervarene smyger seg besnærende rundt i lokalet.»  

Dagens Økonomi

Nergård og Mellemstrand jobber som gravejournalister i finansavisen Dagens Økonomi. At sjefredaktøren røyker Teddy, snakker sørlandsdialekt og har «sørgmodig sanktbernhardshund-blikk» er bare en av mange detaljer som peker (litt for) direkte mot virkeligheten. Forfatteren gir et detaljert innblikk i avsisredaksjonen, men det er det dessverre litt for mange som har gjort før ham. Det samme kan sies om selve hovedplottet.

Selv om Nordahl forteller både bedre og mer detaljert enn den gjennomsnittlige finansthrillerforfatter, så er det ikke til å komme bort fra at hovedtrekkene i historien er kjent fra før. Det finnes et gråsonemarked, det finnes innsidehandel, det finnes en grådighet hinsides vår fatteevne.

Enkle figurer

Den kanskje viktigste årsaken til at «Skyggeland» aldri blir den kraftfulle fortellingen den er ment å være, er forfatterens overraskende stereotype litterære figurer.

Skurkene er jevnt over bedre enn heltene, men alle fyller sine tiltenkte roller, og ingen handler på tvers av forventningene. Spesielt påfallende blir det i de fem kvinneskikkelsene Magdalena, Maria, Anja, Ingeborg og Constanza. Alle er sterke, talentfulle, uredde og tøffe i absolutt alt de foretar seg. I løpet av nesten 600 sider viser ingen av dem det minste tegn til svakhet.

Hentet fra: dagbladet.no

Odd Kalsnes

- Her er folk kompetente

Andre Villas-Boas skryter av Spurs og langer ut mot Chelsea.

FORNØYD: Andre Villas-Boas sier seg tydelig mer fornøyd med tiden så langt i Tottenham sammenlignet med Chelsea.

Den talentfulle portugisiske manageren fikk det ikke lett i sin tid på Londons vestkant, og møtte utfordringer fra både eier Roman Abramovitsj og flere av spillerne.

Etter vel halvspilt sesong hadde Abramovitsj fått nok, og sendte Villas-Boas ut portene på Stamford Bridge.

At portugiserens fotballhjerne fortsatt er ettertraktet ble likevel tydelig da Tottenham for et par uker siden ansatte 35-åringen.

Ingen syndebukker
Nå slår eks-Chelsea-manageren tilbake mot sin tidligere arbeidsgiver.

- Vi hadde et prosjekt på gang i Chelsea, men det var dessverre ikke samhandling mellom hva som ble sagt og hva som ble gjort, sier Villa-Boas til BBC.

Han skryter desto mer av sitt foreløpige inntrykk av Tottenham og dets styring, samtidig som han lar det skinne gjennom hva han synes om alt som skjedde i Chelsea.

- Daniel Levy (Spurs’ styreformann) vet hva han holder på med. Han forstår fotball og har gitt meg forsikringer om at jeg skal få bygge det laget jeg vil, sier Villas-Boas.

- Strukturen i Tottenham er ekstremt god og det er kompetente folk i klubben. Det er ingen her som er ute etter å skape syndebukker, og alle jobber i samme retning, sier han videre.

- Stoler på van der Vaart
Det har lenge vært spekulasjoner rundt flere av Tottenhams stjernespillere, og det ser ut til at Luka Modric ikke blir å finne på White Hart Lane den kommende sesongen.

En som har bundet seg for framtiden er Gareth Bale, og Villas-Boas håper Rafael van der Vaart gjør det samme.

- For øyeblikket stoler jeg fullt og helt på at han blir. Han er i en helt annen situasjon en Luka, som har blitt jaktet av store klubber de siste årene.

Hentet fra: nettavisen.no

Odd Kalsnes

Her jubler de for regnværet

OPPBRUKT: Ingvild Østby fra Skjettens paraply er blitt flittig brukt i det siste, og var nå ødelagt. Hun måtte derfor som mange andre i disse dager kjøpe ny paraply.Det er ekstremt travle dager hos Ticket på Strømmen Storsenter i Akershus.- Hos oss er det hektisk om dagen, og veldig godt salg. Vi merker stor pågang av folk som vil bort fra det våte været. Mange er ganske desperate, og bryr seg lite om hvor det er eller hva det koster, bare det er sol, sommer og tosifret antall varmegrader, sier selger Carina Moen hos Ticket til Romerikes Blad.

De hadde nesten en dobling av omsetningen i juni sammenlignet med året før, og juli har også vært en knallmåned hittil.

Folk tenker koffert
Rett på andre siden av gangen for Ticket, ligger Morris som selger kofferter og reiseartikler. Også de har merket stor pågang de siste ukene.

- Vi ser mange som har bestilt reise hos Ticket, og kommer rett til oss for å kjøpe ny koffert. Folk er nemlig stadig mer opptatt av å ha en solid, lett og god koffert når de skal ut på tur, sier selger Maha Kamran hos Morris.

En av dem som trengte ny koffert før de skulle rømme fra regnværet på Romerike, var Andrea Sandvik og Jonas Blomster fra Strømmen.

- Om en uke rømmer vi fra regnet. Vi har allerede vært én tur i Syden, men nå blir det en ferietur til, sier de to.

Paraplyboom
Salget av paraplyer har også eksplodert. Hos Morris har dette nå blitt flyttet til den mest tilgjengelige plassen – ved kassa.

- Ja, nå trenger jeg ny paraply. For denne billige jeg hadde fra før var bare noe dritt, og holdt ikke i dette ekstremværet. Nå blir det ny, sier Ingvild Østby fra Skjetten og viser fram den ødelagte paraplyen.

- Folk hamstrer paraplyer, så vi rekker knapt å fylle på. Mange er også mer opptatt av at de skal være sterke, så de med vrengegaranti er blitt veldig populære. Og det er jo ikke så rart, for det er jo en av de viktigste hjelpemidlene folk har om dagen, sier Susanne Balch-Barth hos Morris.

Trøstehandel og turisme
Kjøpesentrene nyter også godt av det dårlige været. På Jessheim Storsenter har de hatt en vekst på 5,5 prosent i forhold til 2011 de tre siste ukene.

- Nå synes folk det er godt å kose seg inne på senteret. Det blir som en attraksjon og destinasjon, i stedet for andre uteaktiviteter. Nå som folk har feriepenger og skattepenger unner de seg nok litt ekstra, nærmest trøstehandling for å bedre humøret i møkkaværet, sier senterleder Liselotte Bergland på Jessheim Storsenter.

- Det er ikke slik at vi håper på dårlig vær, for vi unner kundene vår skikkelig sol og sommer. Men det er hyggelig å være et godt alternativ mens det er øs pøs ute, sier senterlederen.

Hentet fra: na24.no

Odd Kalsnes